Frihet til å være den du er – Om selvaksept, identitet og indre frigjøring for barn og voksne

Mai er en måned der vi feirer frihet. Vi vifter med flagg, spiser is i barnetoget og minner hverandre på hvor heldige vi er som bor i et fritt og demokratisk land. Vi markerer både grunnlovsdagen og frigjøringsdagen – dager med historisk tyngde og nasjonal stolthet.

Men idet vi går inn i juni, og Pride-måneden folder seg ut i regnbuens farger, kjenner jeg på behovet for å løfte en annen type frihet. En som ikke alltid sees utenpå.

Den indre friheten. Friheten til å være den du er.

For hva hjelper det om vi har frihet på papiret, hvis vi likevel føler at vi må skjule sider ved oss selv for å passe inn? Hvis vi lærer tidlig – enten som barn, ungdom eller voksen – at vi må tilpasse oss for å bli likt, ønsket eller forstått?

Gjennom bøkene mine møter du karakterer som kjemper sine egne små og store frigjøringskamper. Ikke på slagmarken, men i hjertet. Lucy, en løvetann som ikke føler seg fin nok. Gunnar, et gresskar som ikke bare vil være til pynt. So, som må lære å stole på sin egen kraft.

De speiler oss alle. For frihet handler ikke bare om lover og grenser. Det handler om å få lov til å være hel. Å bli sett – akkurat som du er – uten å måtte gjøre deg mindre.

Og kanskje, bare kanskje, starter den største formen for frigjøring når vi våger å møte oss selv med samme raushet som vi feirer andre med.

Frihet er et stort ord. Vi bruker det om land, lover, menneskerettigheter og bevegelser. Og alt det er viktig. 

Men det finnes en annen type frihet som sjelden får like stor plass. 

Den du kjenner i magen når du endelig tør si det du egentlig mener. Den som hvisker at du er god nok, selv om du er annerledes. Den som ikke krever at du presterer, beviser eller passer inn.

Den indre friheten.

Det er en frihet mange barn mister altfor tidlig.
De merker at noen følelser er «for mye». At de må være flinke, sterke, stille eller høflige for å få kjærlighet. Og de lærer – ofte helt uten ord – at noen deler av dem bør pakkes vekk.

Og vi voksne?
Vi går ofte rundt med de samme gamle læresetningene inni oss, som lenker vi har glemt at vi bærer. Vi har kanskje et ytre liv med frihet – men på innsiden er vi fanget av forventninger, tilpasning, og usynlige krav.

Det er derfor vi trenger å snakke mer om friheten til å være den du er .
For hvem bestemmer egentlig hva som er «riktig» måte å være på?
Og hva skjer med oss – og barna våre – hvis vi aldri får kjenne friheten til å være hele?

Det høres kanskje lite ut, nesten hverdagslig.
Å si: «Dette er meg.»

Men i en verden som stadig forteller oss hvem vi bør være – hvordan vi bør se ut, føle, elske og prestere – er selvaksept en stille revolusjon.

Å stå i det som er sant for deg, uten å forklare, forsvare eller forme deg etter andres blikk – det er en form for motstand. Ikke den høylytte, konfronterende typen, men den som skjer i det stille. I måten du møter deg selv på i speilet. I hvordan du snakker til barnet ditt når det gråter. I hvilke deler av deg du tillater å få plass.

I juni fylles gatene med regnbueflagg, farger og feiring. Pride minner oss om retten til å elske den man vil, og være den man er. Men det handler ikke bare om legning eller kjønnsidentitet. Det handler også om noe mer grunnleggende: Å få lov til å eksistere fullt og helt – uten å bli gjort liten eller feil.

For noen handler frihet om å kunne si «jeg er homofil» eller «jeg er trans». For andre handler det om å kunne si:

• Jeg er introvert
• Jeg liker ikke å være midtpunktet.
• Jeg drømmer om noe annet enn det alle andre vil.
• Jeg er ikke lykkelig i rollen jeg har blitt tildelt.
• Jeg liker ikke det "alle andre" liker

Uansett hva det er: Å stå i det, er å gjøre motstand mot et system som vil ha oss like, forutsigbare og lettplasserte. Når jeg skriver om karakterer som Lucy og Gunnar, er det nettopp dette jeg håper de skal romme: en kjærlighetserklæring til det ekte, det sårbare og det litt rare.

Det som ikke alltid blir klappet for, men som likevel er sant.

For selvaksept handler ikke om å gi opp. Det handler om å gi slipp – på andres definisjoner, og på den stemmen inni deg som sier at du må være noe annet for å være verdt noe.

Indre frihet er ikke en mållinje du plutselig løper over. Det er noe vi øver oss på, litt hver dag. Noen ganger gjennom store valg – andre ganger i de minste øyeblikkene.

Det starter kanskje med noe så enkelt som å ikke si unnskyld for hvem du er.
Eller å la barnet ditt få gråte ferdig, uten å ville fikse følelsen.
Eller å tegne, skrive, danse – uten å vurdere om det er «bra nok».

Indre frihet handler ofte mer om hva du slutter å gjøre:

• Du slutter å forklare deg for folk som ikke vil forstå.
• Du slutter å presse deg inn i former som aldri var laget for deg.
• Du slutter å skamme deg over deler av deg selv som bare trenger trygghet.

De store kampene for frihet blir ofte skrevet inn i historiebøkene. Men de små – de som utspiller seg i et blikk, en pustepause, en beslutning om å stå litt stødigere i seg selv – de blir kanskje ikke feiret med flagg og faner, men de forandrer liv.

For hver gang vi velger å være ærlige med oss selv, åpner vi et rom.
For hver gang vi møter et barn – eller vårt eget indre barn – med forståelse i stedet for korreksjon, bygger vi en bro.
Og for hver gang vi sier: «Dette er meg, og det er greit», rister vi forsiktig i de gamle lenkene og får litt mer frihet.

Frihet trenger ikke å være høylydt. Den kan også være stille. Frihet kan hviske: 

«Du trenger ikke gjøre deg mindre for å få være med.»
«Du er ikke for mye – du er deg.»

Og kanskje er det akkurat sånn frihet starter.
Med en løvetann som tør å blomstre.
Med et gresskar som sier nei.
Med deg, som velger å gå noen skritt nærmere den du alltid har vært.

Hvis denne teksten traff noe i deg – et minne, et ønske, en stillhet du kjenner igjen – så er du ikke alene.
Historiene jeg skriver er nettopp for deg som trenger et lite pusterom, et nytt perspektiv, eller kanskje bare et blikk som sier: «Jeg ser deg.»

📚 Du kan lese mer om Lucy i Tusen ønsker og om Gunnar i Den lange veien hjem.
Begge bøkene handler om å finne motet til å være seg selv – på sitt helt eget vis.

🌿 Vil du ha flere slike tekster rett i innboksen? Meld deg gjerne på nyhetsbrevet mitt – en liten månedlig påminnelse om at du er god nok, akkurat som du er.

🌟 Meld deg på her: Nyhetsbrev

Hvis du kjenner noen som trenger å høre dette – del gjerne videre! Trykke på en av ikonene under og del der du vil - setter stor pris på om du gjør det 🌸 For kanskje er frihet noe vi finner litt lettere når vi leter etter den sammen.